«Jeg er så veldig redd for hvordan jeg påvirker elevene.» Utfordringer og muligheter i undervisningen av folkehelse og livsmestring i norskfaget

I den nye laereplanen (LK20) ble folkehelse og livsmestring innfort som tverrfaglig tema i norsk skole. Denne studien undersoker begrepsforstaelse, skjonnlitteraturens betyd­ning og didaktikk knyttet til temaet. Varen 2019 ble 13 norsklaerere fra fem videre­gaende skoler intervjuet ved bruk av en semi-strukturert intervjuguide. Den tematiske analysen av datamaterialet viser folgende resultater: Laererne formulerte utfordringer ved a skulle operasjonalisere begreper som mangler definisjon i de offentlige doku­mentene. Samtidig ga laererne uttrykk for at livsmestring allerede er en del av norsk­faget. Laererne pekte pa at eksamensstyringen vektlegger de tekniske aspektene i norsk­undervisningen, noe som begrenser muligheten for tematisering. Laererne anerkjente potensialet for at skjonnlitteraturen kunne brukes for a belyse folkehelse og livsmestring gjennom a veilede elevene mot a finne balansen mellom naerhet og distanse til teksten. Dette berorer begrepet den skjonnsomme leseren (Nussbaum, 2016). Laererne pekte pa hvordan skjonnlitteratur kan oppleves som personlig relevant, historisk aktuell og fremme empatisk respons. Bruk av skjonnlitteratur apner ogsa for a undervise om vanskelige temaer uten a vaere for personlig, men dette krever pedagogisk intendert didaktikk. Laererne uttrykte behovet for mer didaktisk kunnskap for a skape denne balansen, saerlig i mote med sensitive temaer. I forstaelsen og formidlingen av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring argumenter vi for at det er behov for a fremme og utvikle norskfagets egen diskurs og didaktikk. Studien er tilknyttet videre­gaende opplaering, men vi mener den har overforingsverdi til alle skoleslag. Nokkelord: folkehelse og livsmestring, norsklaerere, litteraturdidaktikk, skjonnlitteratur, norskfaget