Kvalitetskorn til mat – muligheter i ikke-kommersialisertnorsk sortsmateriale.Forsøk med vårhvete til økologisk dyrking og håndverksbakst

25 sorter og foredlingslinjer av varhvete ble sammenliknet i feltforsok pa to lokaliteter i Nord-Trondelag i 2017 og 2018, med okologiske dyrkingsbetingelser. Utvalget inneholdt sorter som er i bruk i okologisk dyrking til handverksbaking i Trondelag (Dala landhvete, Fram II), enkelte andre eldre norske sorter (Norrona, Moystad, Runar), to svenske sorter med litt annen glutenkvalitet enn moderne norsk hvete (Polkka, Sport), og Mirakel og Seniorita som var vanlige handelssorter i Norge i 2017 og 2018. I tillegg undersokte vi 16 foredlingslinjer fra Graminor. Tre av disse var valgt ut fordi de har vist gode resultater under okologiske dyrkingsbetingelser pa Ostlandet. Fire nye og lite provde linjer ble tatt med fordi de hadde svakt gluten. «Sterkt gluten», dvs. evne til a tale hard mekanisk behandling i industriell bakst, er en sortsegenskap som ofte blir kritisert fordi den settes i sammenheng med et okende problem med mage-tarm sykdommer. Ni ble valgt fordi de hadde vist en god evne til a dekke jorda og dermed konkurrere godt mot ugras, i et forsok pa As i 2016. Ugraskonkurranse er en svaert viktig egenskap ved okologisk dyrking. I lopet av vekstsesongen ble forsoksrutene observert jevnlig, for egenskaper som voksemate (opprett eller dekkende), tidlighet, stralengde, legde og konkurranseevne mot ugras. Etter avlingsregistrering ble kornets kvalitet undersokt (vanninnhold ved tresking, falltall, SDS, hektolitervekt, tusenkornvekt, proteininnhold). 20 av sortene/linjene ble valgt ut til provebaking, og korn fra begge forsokssteder i 2017 ble sendt til Caroline Lindo (Sverige) hvor det ble bakt surdeigsbrod som ble bedomt. 6 brod fra et av forsoksstedene ble sa sendt til en sensorisk undersokelse hos Nofima pa As. For de 20 sortene som ble provebakt undersokte vi ogsa innholdet av makro- og mikromineraler i kornet. 2017 var et godt ar for korndyrking i Trondelag, mens 2018 var mer krevende. Begge forsoksfelt ga brukbare resultater i begge ar. Runar var den tidligste sorten vi undersokte, og ga i gjennomsnitt 333 kg korn per daa i 2017 (15% vann). Mirakel og nummersortene GN06557 og GN16503 ga de hoyeste avlingene i 2017, men Norrona hang ogsa godt med. Gjennomsnittsavlingene for disse var 355, 370, 358 og 352 kg/daa. Moystad med 342 kg/daa ga ogsa bedre avlinger enn Dala landhvete og Fram, som i snitt ga 235 og 263 kg/daa i 2017. Kornkvaliteten mindre god i de eldre sortene. Gjennomgaende hadde disse mindre, og darligere fylte korn, lavere falltall og lavere SDS-verdi enn moderne sorter og linjer. Innholdet av sink, jern og fosfor var imidlertid hoyere i eldre sorter, men voksestedet hadde ogsa en klar effekt pa mineralinnhold. Testbakingen i Sverige viste at brod bakt av sortene Runar, Seniorita, Mirakel og en del nummersorter fikk best vurdering. Brod av Runar, Fram II, Seniorita, Mirakel, Polkka og Sport fra ett voksested ble sendt til Nofima, som paviste statistisk sikre forskjeller mellom hvetesortene for flere sensoriske egenskaper som saftighet, hardhet, sursmak og eddiklukt. Til et oppfolgingsprosjekt (2019-2021) ble sortene Dala landhvete, Runar, Mirakel, Seniorita, GN16503 og GN17635 valgt ut til videre forsok, ut fra en samlet vurdering av egnethet i okologisk dyrking og til handverksbakst.