«Norsk utenrikspolitikk begynner i Europa»: Arven etter Brende i europapolitikken

Da Borge Brende tiltradte som norsk utenriksminister i oktober 2013, var det i et europapolitisk landskap som sa vesentlig annerledes ut enn det gjor i dag. Mange kommentatorer at fokuset i internasjonal politikk i okende grad ville bevege seg bort fra Europa og europeiske forhold. Nar vi na fire ar senere skal vurdere «arven etter Brende» i europapolitikken, er det nesten pafallende hvor mye norsk utenrikspolitikk har handlet om Europa og naeromradene i Brendes periode som utenriksminister. For det forste har internasjonale hendelser og utviklingstrekk gitt den generelle norske utenrikspolitikken en sterk europeisk slagside. For det andre har Norges relasjoner til EU og EUs medlemsland statt hoyere pa dagsorden i Brendes utenriksminsterperiode enn hva mange nok sa for seg i 2013. I dette bidraget ser vi naermere pa hvilke europapolitiske saker som har dominert Brendes utenriksministertid, hvor stort spillerom Brende har hatt pa det europapolitiske feltet, og hva som ble staende som Brendes arv i europapolitikken.