Alveld hos lam - Kan vi forebygge sjukdommen?

Norsk senter for okologisk landbruk (NORSOK) og Universitetet i Oslo ved Farmasoytisk Institutt og Institutt for biovitenskap har gjennomfort et arbeid for a skaffe mer kunnskap om arsaken til sjukdommen alveld hos lam pa beite og undersoke muligheten for a finne forebyggende tiltak som kan hindre opptak av giftstoffer som framkaller sjukdommen. Andre samarbeidspartnere i prosjektet har vaert NIVA, NIBIO og representanter for landbruksnaeringa. Prosjektene har vaert finansiert av Landbruksdirektoratet, Regionalt forskningsfond Midt-Norge, FMLA Sogn og Fjordane, FMLA More og Romsdal, More og Romsdal fylkeskommune. En sporreundersokelse blant saueholdere i Sogn og Fjordane, More og Romsdal, Sor-Trondelag og Hedmark viser at dodsarsaken hos lam pa beite varierer mellom fylkene, og at dette er saerlig tydelig nar det gjelder alveld. Et annet hovedfunn er at en stor del av tapet av lam pa utmarksbeite klassifiseres som «andre sjukdommer» eller «annet», altsa at vi ikke har sikker kunnskap om tapsarsak. Forekomsten av alveld varierer mye fra ar til ar, men 31,7% av produsentene som deltok i sporreundersokelsen hadde ett eller flere ar mistet dyr pga alveld, noe en vurderer som en relativt hog prosentandel. Alveld var vanligst i Nord-Trondelag, More og Romsdal og Sor-Trondelag, der 22%-39% hadde mistet lam pa grunn av alveld i 2014. Sjukdommen alveld skyldes pavirkning av ett eller flere levertoksiske stoffer. Cyanobakterier av artene Stigonema og Symplocastrum er analysert med hensyn pa cyanotoksiner etter at de er satt i sammenheng med pavisning av sjukdommen i et utsatt beiteomrade i Halsa kommune i More og Romsdal. Identifisering og karakterisering av toksiner fra de aktuelle artene er utfort i samarbeid med laboratorier i Bad Elster, Tyskland og Trebon, Tsjekkia. Analysearbeidet er ikke endelig sluttfort. Et delmal i prosjektet var, pa bakgrunn av hypotesen om at det er forekomst av et eller flere levertoksiske stoffer som forarsaker sjukdom, a finne egna form, storrelse og vekt pa en bolus som senere kan utvikles til a inneholde toksinfellende kjemikalier og slik kunne bidra til a ta hand om giftstoffene i fordoyelseskanalen for de kommer over i blodet og forarsaker fysiologisk skade pa dyret. Testbolus i tre ulike storrelser (3, 3,5 og 4 cm lengde) er produsert og testa pa 6 lam pa ca 2 mnd (vekt 16-22 kg). Bolus var lett a gi med en standard applikator som brukes til parasittmiddel. Rontgenfotografering av lamma viste at alle bolusene la fint plassert i nettmagen etter at de var lagt inn. Oppholdstid pa bolus i nettmagen var ca 4 uker, noe vi mener er tilstrekkelig til a vaere virksomme i den kritiske perioden for utvikling av alveld pa utmarksbeite. Bolusene gjorde ikke skade pa fordoyelseskanalen. Tilvekst pa lamma som fikk bolus var ikke signifikant forskjellig fra kontrollgruppa. Vekt og storrelse pa bolusene var hensiktsmessige og kan legges til grunn for videre arbeid. Et annet delmal i prosjektet var a undersoke potensialet til polykationet chitosan som et mulig utfellingsreagens for saponiner som blant annet finnes i romeplanten. Den produserte bolusen ga en kontrollert frisetting av chitosan over tid, avhengig av diameteren pa apningen i lokket pa bolusen. Frisettingshastigheten kan derved kontrolleres ved a endre diameteren pa apningen. Det ble sett en tydelig utfelling ved tilsetning av en losning med saponiner til en losning med chitosan. Prosjektet har undersokt og fatt bekrefta muligheten for a bruke chitosan som et toksinfellende middel som kan frigis over tid fra en bolus i dyrets fordoyelseskanal. Arbeidet har gitt viktig ny kunnskap og er en nodvendig start pa et storre og mer omfattende arbeid for a se om vi kan utvikle forebyggende tiltak som i praktisk husdyrhold gir resultater i form av mindre tap, bedre dyrevelferd og bedre okonomi.