Kritisk pedagogikk – et svar på dagens kunstpedagogiske utfordringer?

Artikkelen undersoker opprinnelsen og utviklingen av den kritiske pedagogikken og dens relevansfor kunstnerisk utdanning i dag. Innledningsvis skisseres kunstfagenes vilkar i dagens utdanningslandskap,som er preget av nyliberal instrumentell tenkning og med okende krav om okonomisering,standardisering og malstyring. Ut fra en oppfatning om at mange av dagens utdanningspolitiskeforinger strider mot kunstfagenes egenart og begrenser fagenes mulighet for a utdanne kritiskeog myndige mennesker, argumenteres det for en kritisk pedagogisk tilnaerming til kunstfagene iskole og utdanning. Kritisk pedagogikk beskrives som en pedagogisk retning med mange opphav,med sentrale aktorer i Latin- og Nord-Amerika og i Tyskland. Mens den amerikanske linjen, somtar utgangspunkt i Paulo Freires ide om empowerment, primaert er opptatt av sosial utjevning ogmarginaliserte gruppers rettigheter, har den tyske tradisjonen, i hovedsak representert ved Frankfurterskolen,en mer filosofisk orientering. Den har imidlertid ogsa inspirert en rekke pedagogiskeog didaktiske retninger i det tyskspraklige og det skandinaviske rommet.I forlengelsen av de historiske linjene drofter artikkelen sporsmalet om en kritisk pedagogisknyorientering i kunstfagene, eksemplifisert ved musikkfaget, kan bidra til a svare pa sosiale ogutdanningspolitiske utfordringer i det 21. arhundre. English abstract The article explores the origin and historical development of critical pedagogy and its relevance forarts education today. Starting out with a description of today’s neo-liberal educational landscape,where an increasing focus on standardization, testing and cost-efficiency is getting in the way ofeducating critically conscious and responsible citizens, embedding arts education in the ideas ofcritical pedagogy is discussed as a way to challenge the dominance of neo-liberalism in education.Two lines of development are accentuated – the first one starting with Paulo Freire’s work in Braziland continuing in North America. Here the situation of marginalized groups in society and theidea of their empowerment is the focus. The other line follows the European tradition, especially inGermany, and can be described as more philosophically oriented, but with significant influence onpedagogical ideas and concepts on the continent and in Scandinavia.Building on this historical overview, the article discusses the question whether a reorientation towards critical arts education, here exemplified by music education, can help address societal andeducational challenges in the 21st century.