Norsk kollektivt minne om Kina

Kina er daglig pa alles lepper i alle store avisers spalter, enten det dreier seg om okonomisk vekst, internasjonal rolle, filosofisk og religios tradisjon, politisk historie eller dagens politikk og menneskerettighetssituasjon. Vare synspunkter pa Kina og kinesisk kultur er dannet bade pa grunnlag av analyser av var samtid og med bakgrunn i forestillinger om tilsynelatende evige og uforanderlige sider ved kinesisk tradisjon overlevert fra generasjon til generasjon. Vestlige og norske forestillinger, vrangforestillinger og myter om konfusianismens betydning i dagens kinesiske samfunn og politikk, om kinesiske utdanningstradisjoner, betydningen av harmoni og likevekt, strommer av qi (chA¢â‚¬â„¢i), balanse mellom yin og yang i den enkeltes kropp og liv, det kollektivistiske ved kinesisk samfunnsliv, kineseres holdning til fodsel og abort, menn, kvinner og barn osv. star sterkt og endrer seg langsomt selv etter tiar i en globalisert verden med tett kontakt med, og rask informasjon om, kinesisk politikk, kultur og samfunn. Uten dyptployende analyser er det neppe kontroversielt a hevde at den gjengse oppfatning av kinesisk kultur og tradisjon i dag overveiende er svaert positiv, mens den politiske utvikling i Kina siden 1949 vanligvis ses pa som en negativ motsetning til den vestlige demokratiske tradisjon med vekt pa enkeltmenneskets rettigheter. Vart ambivalente syn pa den okonomiske veksten i Kina bygger i stor grad pa respekt for kinesisk arbeidsmoral og kremmerand blandet med en frykt for et mektig og sterkt kommunistisk diktatur. Hvor kommer sa vare forestillinger om det uforanderlig og grunnleggende ved kinesisk kultur fra, og hvordan ble disse forestillingene og fortellingene dannet? Hensikten med denne artikkelen er a ta i bruk begreper om kollektiv erindring for a naerme oss svaret pa hvor var kollektive hukommelse om slike forhold har sin opprinnelse. Mitt mal er a ta leseren med pa en reise i var naere fortid for bedre a kunne forsta hvor norske og nordiske forestillinger om Kina har sitt utspring. Min pastand er at det vil vaere en kontinuiA‚­tet i var kollektive erindring om kinesisk kultur gjennom det siste arhundret, uten at jeg vil underlegge hele dette arhundret en analyse av denne kollektive erindring. Mitt fokus her vil vaere a forsta opprinnelsen til var moderne kollektive erindring om Kina. Sa er det min noe mer udokumenterte pastand at denne erindring om kinesisk kultur riktignok er i stadig endring, men at den allikevel representerer et kontinuum i vart kollektive bilde av Kina fra tidlig 1900-tall og frem til i dag.