Karbonlagring i jord er avhengig av både planter og jordliv

Det er ikke sa enkelt a lagre karbon i jord. Bade i kjokkenhagen og i bondens aker er karbonholdige molekyler ettertraktede energikilder og byggerastoff for organismene i jorda. Karbon tilforer vi gjennom husdyrgjodsel, kompost, jorddekke og via rottene til levende planter. Bare en liten del av karbonet vi tilforer jorda, det som skjermes for omdanning i sakalt stabil humus, vil vaere igjen i jorda etter noen ar. Et viktig resultat av biologisk aktivitet i jorda, bade plantevekst og all annen aktivitet, er dannelse av humusmolekyler. Det er fra naturens side ingen automatikk i a lagre store mengder karbon i jord hvor det samtidig produseres og hostes store avlinger. Karboninnholdet i jord bestemmes av likevekten mellom det som tilfores og det som brukes i jorda. I Norge er det 5-10 % karboninnhold i jord under gras/klover eng og 5 % eller mindre i mye jord der det dyrkes korn og gronnsaker. Det er utfordrende a oke dette nivaet med bare 0,5 prosentpoeng, eksempelvis fra 3-3,5 %, hovedsakelig fordi mye karbon tas ut i form av produkter som korn, gras og gronnsaker. Videre vil karbonholdige stoffer som blir igjen i jorda brukes som energi og byggerastoff av mikrobiologiske og andre livsprosesser i jorda. Det er rift om karbonet, alle vil ha det og fa vil lagre det. Humus med 50 % karbon Et viktig resultat av biologisk aktivitet i jorda, bade plantevekst og all annen aktivitet, er dannelse av humusmolekyler. De inneholder rundt 50 prosent karbon, og er et viktig og relativt stabilt lagringssted for karbon. Pa norsk er mold og humus gjerne samme begrep. Humusmolekyler inneholder flere forskjellig stoffer, men har en sentral del som bestar av bade karbon, hydrogen, oksygen, nitrogen og svovel. Humusmolekylene er som snokrystaller, de har komplekse strukturer og ingen er helt like, men alle er humusmolekyler. Til forskjell fra snokrystaller, er en del humus svaert stabil i jorda i mange tiar, men resten av karbonet og de andre stoffene i humusmolekylene brukes av jordlivet og plantene, og nytt karbon og noen andre stoffer ma jevnlig tilfores, helst hvert ar. Humusdannelse For at det skal dannes nye humusmolekyler, ma byggesteinene og organismene som trengs vaere tilstede. Organisk materiale av de aller fleste typer gir rastoff til humusproduksjon. Husdyrgjodsel, kompost, planterester og levende planter kan jordlivet bruke til a lage byggerastoff til humus. Humus kan sees pa som naeringslagre for jordlivet og planterottene, den stabile humusdelen er selve skapet, mens naeringshumusen er matvarene inne i skapet. Det kan bade bygges pa skapet (stabil humus) og bruke og tilfores matvarer inne i skapet (naeringshumus). Hvor lenge karbonet blir i jorda vil avhenge av hvor i dette systemet det blir lagret. Bilde av tredimensjonal snokrystall fra Forskning.no sitt arkiv? To typer humus Det er forsket og diskuteres mye omkring humus, med enighet bare om at humus kan dannes pa flere mater. Flere prosesser bidrar til humusdannelse. Nedbryting av organisk materiale er en mate, mikrobiell oppbygging av humusmolekyldeler en annen, samt at ulike kjemisk og enzymstyrte prosesser i jorda binder ulike tilgjengelige molekyldeler sammen til nye eller storre humusmolekyler. Karbonholdige molekyler som kan bli til nye humusmolekyler er eksempelvis ligninmolkyler i stilker hos planter, kitinmolekyler i skallet til insekter og jordmidd, i tillegg til glomalin- og kitinmolekyler i sopphyfer. Ogsa mer vanlige stoffer som jordlivet lager, som aminosyrer, ulike karbohydrater og DNA kan innga i humusmolekyler. Dersom jordlivet klarer a fa los naering fra humusmolekylet, kalles det gjerne naeringshumus, mens dersom ikke det er tilfelle, vil det innga i jordas stabile humusandel. Mye tyder pa at det er en glidende overgang mellom naeringshumus og stabile humus. Karbon finnes bade som naeringshumus og stabile humus i samme molekyler i jorda. Er det a unnga tap av karbon egentlig et mer realistisk mal? Det er altsa ingen lett sak a lagre karbon i dyrket jord hvor det samtidig produseres og hostes avlinger. Levende planter og tilfort organisk materiale er kilder til karbon inn i jorda. I tillegg trengs nok mengde og riktig type organisk rastoff til humusbygging, og ikke bare karbon, men eksempelvis ogsa betydelige mengder nitrogen. Et mangfold av sopp, bakterier og meitemark trengs for a bryte ned organisk materiale og til a vedlikeholde og danne nye humusmolekyler. Lagring av karbon bor sees pa som en okosystemtjeneste som plante-jord-jordliv okosystemet utforer, den er dynamisk og ikke stabil. Er karbon i matjordlaget i dyrket jord et sa ettertraktet og viktig rastoff at det uansett vil sirkulere mellom luft og jord og ikke sa lett lar seg lagre? Kanskje det a unnga tap av karbon fra norsk landbruksjord er et stort nok mal i seg selv? Haper noen vil motbevise dette og forklare hvordan stor okt karbonlagring i dyrket jord skjer i praksis uten negative effekter for plantevekst, jordliv eller miljo.