En mann uten smil skal ikke åpne butikk, sier et kinesisk ordtak. Da burde kanskje flere kvinner enn menn åpne butikk, skal vi tro en uhøytidelig undersøkelse fra 1980.

A smile er egentlig noe ganske mystisk. Det forekommer i utrolig mange sammenhenger, og slike bevegelser av munnvikene involverer en rekke forskjellige muskler. Det er ogsa pussig at oynene vare avslorer om vi virkelig smiler eller om vi bare later som. Egentlig deltar hele ansiktet i smileprosessen, og av og til har ogsa kroppen medbevegelser. Smiling forekommer ogsa i dyreverdenen, og vi vet at hester kan bade smile og le. Ingen ting er sa kostelig som en lattermild hest, selv om det er et sjeldent syn. Egentlig er smil en mate a kommunisere emosjoner pa, men pa verdensbasis kan det vaere store kulturelle forskjeller. I noen land blir smiling oppfattet som en negativ ytring, og det hevdes at japanere smiler forst og fremst nar de er forvirret eller sinte. Noen biologer gar sa langt som til a hevde at smilet oppsto under evolusjonen for om lag 30 millioner ar siden og var en mate a uttrykke angst pa. Derved signaliserte urmenneskene til fiendene sine at de var ufarlige og underkastet seg. Men i dag kan smil vaere en mate a vise overlegenhet pa. Smil kan virke seksuelt tiltrekkende og det kan ogsa vaere en mate a kommunisere pa. Et spontant smil hos nyfodte er en mate a fa kontakt pa og samtidig et sterkt signal om at babyen er i ferd med a dukke opp fra «urmorket» og bli blant oss. Veterinaer og mangearig professor i fysiologi, Weiert Velle (1925 – 2007) var en internasjonalt kjent forsker pa kjonnshormoner. Han var ogsa en debattglad mann og ikke redd for a si sin mening. Etter at han utga flere artikler og en bok i 1980arene der han skrev om kjonnshormoner og atferd, ble det sterk reaksjon. Da Velle hevdet at biologiske forskjeller mellom mann og kvinne ikke forsvinner ved kjonnsnoytral barneoppdragelse, kastet han pa den tiden ut en brannfakkel (1). Denne konklusjonen provoserte kretser innen kvinnesak og likestilling som mente at all kjonnsbetinget atferd var tillaert. Men Velle var ikke redd for a svare pa angrepene. I tillegg tillot han seg en aldri sa liten vitenskapelig spok. Fra den arlige hoytideligheten under immatrikulering av studenter ved henholdvis Landbrukshogskolen og Idrettshogskolen hadde han observert at jentene smilte mye mer enn guttene. Dette matte undersokes naermere, sa fra tilskuerplass begynte han a krysse av hvem som smilte til rektor eller direktor. Her fremkom det store kjonnsforskjeller, og disse funnene publiserte han i Norsk Veterinaertidsskrift i 1980. Artikkelen er et historisk eksempel pa sakalt «motstromsforskning» som vi fortsatt kan tillate oss a smile av – uten at dette smilet behover a vaere et uttrykk for angst!