Tidlig leseutvikling på tvers av ulike alfabetiske skriftspråk

Majoriteten av all forskning pa barns tidlige leseutvikling er gjennomfort i engelskspraklige land. Samtidig er det stilt sporsmal ved hvor generaliserbar denne forskningen er. Engelsk er karakterisert som en ikke-regulaer eller dyp ortografi ved at det eksisterer et lavt samsvar mellom lydene i spraket og bokstavene i skrift. De fleste andre europeiske skriftsprak innehar derimot en mer regulaer korrespondanse mellom lyd og bokstav. Studier har vist at leseutviklingen gar raskere i regulaereskriftsprak, samt at skriftsprakets regularitet ogsa har betydning for hvilke strategier som tas i bruk nar ord skal leses. Videre har studier vist at sammenhengen mellom spraklige og kognitive ferdigheter og senere leseferdigheter ogsa pavirkes av forskjeller i ortografisk regularitet. Artikkelen diskuterer denne forskningen sett i lys av teoretiske modeller som forklarer hvordan barn laerer seg a lese, samt hvilke implikasjoner forskjeller i ortografisk regularitet kan ha for den tidlige leseopplaeringen.