To tårn, to ledere

Dette prosjektet undersoker ordforerens representasjonsrolle innenfor den modellen for kommunal parlamentarisme som er vokst frem i Oslo kommune. Ordforerens rolle i kommuner med parlamentarisk styringsordning er ikke undergitt tydelig regulering og har noen uklare elementer, blant annet nar det gjelder sporsmalet om hvem som skal representere kommunen utad. Ordforerens representasjonsrolle ma i stor grad ses i lys av hvilken rolle byradslederen har i representasjonsarbeidet. I kartleggingsarbeidet har vi gjennomfort i alt 15 semistrukturerte intervjuer med navaerende og tidligere ledende politikere samt administrativt ansatte i Oslo kommune, i tillegg til ansatte ved Det kongelige sekretariat, i Utenriksdepartementet og i administrasjonen pa Stortinget. Vi har ogsa gjennomfort dokumentstudier og et avgrenset arkivstudium. En undersokelse av lovgivning, Oslo kommunens egne vedtak og «nasjonal protokoll» viser at viktige elementer i fordelingen av representasjonsoppgaver mellom ordforer og byradsleder er ganske apne. Det er i stor grad opp til kommunen selv a avgjore hvordan slike oppgaver skal fordeles, og kommunens eget regelverk omfatter bare deler av representasjonsarbeidet. Det er ikke gitt noen formell avklaring av hvordan fordelingen av representasjonsoppgaver mellom ordforer og byradsleder skal vaere. En gjennomgang av ordforer og byradsleders roller i teoretisk og komparativt perspektiv viser at det internasjonalt er stor variasjon i organisering og myndighetsfordeling i kommuner. Oslo kommunes organisering representerer en saeregen variant. Ordforerens rolle i kommuner med parlamentarisk styringsordning skiller seg ogsa tydelig ut fra den tradisjonelle ordforerrollen i norske kommuner, der formannskapsmodellen dominerer. Tidligere evalueringer viser at Oslos ordforer er ansett a ha betydelig mindre politisk innflytelse enn ordforere i kommuner med formannskapsmodell. Pa tross av betydelige forskjeller i ordforerrollene, er det ikke gitt saerregler for ordforeren i kommuner med parlamentarisk styringsform. Formelt sett har bystyret det overste ansvaret for kommunens virksomhet, ogsa den som utoves i administrasjonen under byradet, og ordforeren er bystyrets representant utad. Samtidig har byradet et selvstendig ansvar etter loven og etter delegasjonsvedtak, og det er av saerlig betydning a holde klare linjer for utovelsen av byradets myndighet. Vi kan ikke hente ut svaret pa alle uavklarte sporsmal i den kommunale parlamentarismemodellen direkte fra det nasjonale nivaet. Samtidig utgjor den nasjonale parlamentarismen, slik den er utviklet over svaert langt tid, et viktig bakteppe for den kommunale modellen. Det er imidlertid vanskelig a finne en helt klar modell for ordforerens rolle i representasjonsoppdrag i den nasjonale parlamentarismemodellen. Ordforerens representasjonsarbeid er svaert omfattende i Oslo kommune. Det har ikke latt seg gjore a fremskaffe data om byradets representasjon. Det ser ut til at prosedyrene for saksbehandling og vedtak i hovedsak er avklart og velfungerende, mens noen sider ved organisering og saksgang tidvis er gjenstand for diskusjon. Intervjuene og det ovrige datamaterialet viser at ordforer og byradsleder bor dele pa representasjonsoppgavene. Sporsmalet er hvordan delingen skal innrettes. En kombinasjon av regelstyring og et handlingsrom for ordforer og byradsleder til a bli enige om slik fordeling ser ut til a vaere fornuftig. De som har hatt slike verv, er generelt skeptiske til a regelfeste denne fordelingen. Det tilsier at handlingsrommet bor vaere ganske stort. Maten ordforeren utover rollen sin pa har mye a si for hvordan representasjonsarbeidet og samarbeidet med byradslederen fungerer. Det forventes at ordforeren skal vaere en samlende figur, som kan representere hele kommunen og hele bystyret. Dermed kan rollene som partipolitiker og ombud matte nedtones. Samtidig har det kommet frem at ingen av disse rollene bor fjernes helt fra ordforerrollen. Dette medforer at ordforeren ma handtere en krevende balansegang i representasjonsarbeidet.